Du er velkommen til parken

Vi gjør oppmerksom på at bruk av åpen ild og grilling ikke er tillatt,
og at hunder må holdes i bånd.

Også før Christian Michelsen overtok eiendommen var det en hage på Gamlehaugen. De store arealene var da imidlertid stort sett benyttet til gårdsformål. Gamlehaugen var en lystgård og spesielt i perioden fra 1878 til 1898 da eiendommen tilhørte familien Mohr var gårdsdriften intensivert og gården var relativt stor med tanke på området den lå i.

Det var Michelsen som fikk gjort området om til park. Han ga oppgaven til gartner Olav Moen som senere ble professor ved Landbrukshøgskolen på Ås. Moens ønske var å gjøre dette til en mest mulig eviggrønn park dominert av bartrær og busker. Han fikk ønsket kun delvis oppfylt da Michelsen hadde en glødende interesse for fruktavl og insisterte på å anlegge en frukthage. På det meste har det vært 120 frukttrær og nærmere 600 bærbusker på eiendommen. Hvor disse har vært plassert er usikkert, men noen av trærne har i hvert fall stått i de øvre delene av de åpne områdene på hovedbygningens bakside. Bærbuskene har mer sannsynlig vært plassert nordvest for hovedbygningen og ned mot naustet ved Fjøsangerbukten. Frukttrærne mistrivdes på Gamlehaugen og døde etter hvert ut.

Parken er anlagt i engelsk landskapsstil der naturens egne kurver og egenskapene til det ville ble forsøkt fremhevet. Dette gjenspeiler seg også i stiene som bukter seg gjennom "landskapet" som skulle se mest mulig uberørt ut. Gresset ble slått som eng og engblomstene understreket det uberørte inntrykket. Rundt selve huset var formene imidlertid strengere og trekk fra renessansen var tydelige. Her var det strengt formede hekker og bed av en langt mer formell karakter enn ellers i parken. I sommerhalvåret var det også plassert ut eksotiske planter i store potter langs hovedbygningens fasade. I en overgang mellom denne delen og de åpnere og langt større områdene var det i en periode trapper som var kledd i store granhekker på begge sider, et godt synlig element som fungerte som en overgang mellom de to delene. Opp til hovedbygningen fører det mest vanlige barokke element i Norge, nemlig en alle. I dette tilfellet er det en lindealle som åler seg i kurver opp foran bygningen. Før Michelsens tid var det en villa i sveitserstil som stod på samme stedet. Den gang gikk alleen mye mer direkte fremover med brattere stigning og førte rundt til hovedinngangen som da var på baksiden.

Siden Michelsens død har parken vært åpen for publikum. Den dag i dag er det en rekke større trær igjen fra Michelsens tid, enkelte antakelig enda eldre. Strandlinjen har vært brukt som badeplass ved flere steder og enkelte år var publikumsbesøket så stort at det ble en belastning for eiendommen. I løpet av badesesongen 1947 var det mellom 300.000 og 400.000 besøkende og enkelte dager så mye som 6000 badende gjester. Dette tallet har nok krympet betraktelig etter at den moderne tiden stadig tilbyr nye fritidsaktiviteter og ikke minst etter at den nye hovedinnfartsåren til Bergen ble åpnet på slutten av 1980-tallet. Dette gjorde Gamlehaugen mindre tilgjengelig til fots fra sør. Like fullt er det fremdeles godt med badende, solende og lekende gjester så lenge været tillater det.

Gamlehaugen ønsker alle gjester velkommen til parken og håper mange bergensere og besøkende har stor glede av den. Vi ber om at man passer på å benytte seg av de avfallspostene som finnes på eiendommen og at man viser det nødvendige ansvar overfor barn ved bading og bevegelse på de deler av eiendommen der det er fallfare.

Vi vil videre få opplyse om at på Gamlehaugen er det generell båndtvang hele året.

Vil du se et større kart over parken, klikk her.