Christian Michelsen
Christian Michelsen er en av de største profilene i norsk politisk historie. Ganske bemerkelsesverdig for en mann som bare var statsminister i to år. Michelsen var imidlertid hovedårsaken til at Norge unngikk krig med Sverige under frigjøringen i 1905 takket være hans enestående diplomatiske egenskaper. Dette er noe både norske of svenske forhandlere var skjønt enige om i ettertid og noe det norske folk visste å verdsette. De første årene etter frigjøringen ble 7.juni feiret omtrent som man i dag feirer 17.mai. Siden er dessverre denne merkedagen redusert til en noe anonym flaggdag som markerer både frigjøringen av 1905 og kongefamiliens retur til Norge etter andre verdenskrig i 1945.


michelsen1
Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen ble født i Bergen 15.mars 1857 med den velstående forretningsmannen Jacob Michelsen til far og Caroline Michelsen (født Kjerschow) til mor. Familien bodde i "Michelsen gården", en flott bygning med mansard tak som lå sentralt på Torgalmenningen like ved Fisketorget. Den unge Christian utmerket seg ikke spesielt i skolesammenheng, men han var engasjert og aktiv i mange sammenhenger. Fra gymnastiden av begynte han å markere seg stadig mer med sine tanker og meninger innen politikk og kultur. I 1876 begynte han å studere jus i Kristiania, en periode som godt beskriver hans person. Han begynte rolig de første 3 semestrene i visshet om at han hadde både tid og penger til ikke å måtte haste av gårde. Han var en brukbar student, men ofret mye tid på studentersamfunnet og på å være sammen med venner der han fort utmerket seg som en slagferdig mann i sosiale sammenhenger når det gjaldt retorikk og taler. Så bestemte han seg plutselig i 1878 for å gjøre noe ut av studiene, til å bli noe. I juni 1879 var han uteksaminert cand.jur. med laud, et resultat av ekstrem selvdisiplin og mye hardt arbeid. Denne vekslingen mellom det avslappede og det harde arbeidet preget Michelsen hele livet. "Han nølte ofte lenge, hadde vanskelig for å ta standpunkt. Men var først beslutningen tatt, da handlet han lynrapt og formålspreget" skriver Thomas Wyller i sin bok om Michelsen.


michelsen2
Etter å ha returnert til Bergen, nå forlovet med Benny Wallendahl, arbeidet han som sakfører og la ellers ned mye arbeid i lokalpolitikken og Bergens kulturliv. Faren ville helst at han skulle ha et opphold i utlandet, men for Christian Michelsen var det å forlate Bergen forbundet med angst og depresjoner. Det var nærmest som en sykdom som fikk ham i ubalanse når han ikke var hjemme. Som sakfører fikk han stadig mer med næringslivet å gjøre og innen 1882 var den unge mannen mer en reder enn en sakfører og fra da av ga han opp jusen for å ofre sin tid til rederiet. Han fikk raskt en solid posisjon etter å ha investert i dampskip mens mange konkurrenter fremdeles benyttet seg av seilskip og allerede ved århundreskiftet var hans rederi blitt landets største. Samtidig hadde han markert seg innen kulturlivet og politikken i Bergen. Han tiltrådte bestyrelsen for Den Nationale Scene allerede i 1881 og ble teaterets husøkonom i 1883. Siden ble han styreformann, en posisjon han med enkelte avbrudd hadde til sin død. Han var medlem av Bergen bystyre fra 1880 - 1898 og da som ordfører i periodene 1892-93 og 1895-98. Han var politisk uavhengig, men til tider medlem av og knyttet til partiet Venstre. Hans store styrke var imidlertid evnen til å løsrive seg fra partipolitikken og hente ideer og kunnskap på tvers av partigrensene. I 1891 ble han valgt til Stortinget for Venstre og begynte sin rikspolitiske karriere der året etter. Han begynte med brask og bram og markerte seg kraftig i Stortinget det første året. Fra 1893 gikk det tyngre og han kom i utakt med sitt eget parti. Som Wyller skriver i sin bok: "Inntil da var han en lovende lederaspirant. Deretter ble han lederen på jakt etter noen å lede". Han ble da heller ikke gjenvalgt i 1894. Etter ordførerrollen tok slutt i 1898 forsvant han mer eller mindre fra politikken, lokalt så vel som nasjonalt. I den neste perioden har han nok konsentrert seg om rederiet og privatlivet. Det var også nå byggingen av Gamlehaugen tok til. I 1902 startet Michelsen en ny avis som han og hans likesinnede, stort sett tidligere Venstre-medlemmer, kunne bruke som taleorgan. Morgenavisen var skapt og i 1903 gikk han inn i rikspolitikken igjen, med dunder og brak. Samlingspolitikeren Christian Michelsen presenterte sin egen politiske ideologi og ønske om et nytt partisystem. Høsten 1903, ett år etter at Bergens Tidende hadde avskrevet Michelsen som politiker, gikk han til valg og seiret som en av lederne for samlingspartiet. Dette var en konstellasjon av 63 stortingsmenn som hadde et minimum av organisasjon og intet styre. På mange måter var det ikke et parti i det hele tatt, men en gruppe politikere med felles mål under ledelse av Hagerup. Nå ble Michelsen medlem av regjeringen som handelsminister og siden som finansminister med Hagerup som regjeringssjef. I 1905 dannet så Michelsen egen regjering og nettopp viljen til tverrpolitisk samarbeid gjorde frigjøringen mulig.


michelsen3
Michelsen var ikke låst i et partiprogram, men knyttet til seg personer som hadde de egenskaper og syn han verdsatte, ikke ut fra hvilket parti personene tilhørte. Slik fikk han samlet de beste politikerne og etter hans mening dermed den best mulige regjeringen. Fanesaken var nå selvsagt oppløsningen av unionen med Sverige. Hans diplomatiske egenskaper var banebrytende og ytterst nødvendige i denne sammenhengen da Norge og Sverige en rekke ganger frem mot 7.juni 1905 bare var en hårsbredd fra krig. Michelsen gikk spissrotgang mellom norske krav og forståelsen for Sveriges situasjon. Han ble i denne perioden høyt respektert av svenskekongen og klarte altså å få i stand en fredelig unionsoppløsning. Dette ville i følge norske så vel som svenske politikere fra samtiden ikke vært mulig uten hans snarrådighet i den pressede situasjonen landet var i. Friheten ble et faktum og Michelsen fikk sågar tatt i mot Norges nye konge, Kong Haakon VII og hans familie før han i 1907 valgte å trekke seg som rikspolitiker. Sykdom var den offisielle årsaken til hans fratreden, men det ble sagt at det var savnet av Bergen som gjorde ham syk. Før han gikk av ble det arrangert et folketog for ham i Kristiania og nasjonen bar tydelig preg av at mannen ville bli savnet. Han returnerte nå til Gamlehaugen og konsentrerte seg om sine lokale verv og rederiet selv om han til tider fremdeles ytret sine meninger med tyngde også nasjonalt.

Rederiet eksisterte resten av hans levetid, men ved utbruddet av den første verdenskrigen i 1914 solgte han de aller fleste skipene. Tillitsverv var det mange av gjennom tidene. Styrelederskap for Den Nationale Scene og hans politiske roller er nevnt. Han var imidlertid også styremedlem i Selskapet for Vitenskapelighetens Fremme, styreformann for Arbeiderforelesningene, medlem av Handelsstands Understøttelsesforening, medlem av den besluttende komité i avdeling for damp i Veritas, medlem av representantskapet for Bergen Handelssamfunn, formann i Rederiforeningen og styreformann i Foreningsbanken. Michelsen sovnet inn på Gamlehaugen i 1925 etter et smertefullt sykeleie. Hans bortgang fremkalte landesorg av tidligere uante dimensjoner. "Landsfaderen" var død. Michelsen hadde i en for landet vanskelig periode blitt spurt om han ville ta på seg ansvaret som statsminister igjen. Han reiste til Kristiania og gjorde et forsøk på å samle en regjering uten å lykkes og returnerte til Bergen etter to dager. Da han døde var det likevel som om nasjonen mistet en bærevegg. Statsråd Lehmkuhl uttalte i en tale ved hans grav på Gamlehaugen at Michelsens eksistens ga landet en følelse av trygghet. Dersom Norge kom i en særskilt vanskelig situasjon så hadde man Christian Michelsen å falle tilbake på. Denne støttepilaren var nå borte og nasjonen måtte klare seg på egen hånd.

Christian Michelsens urne er plassert sammen med hans kones urne bak en bronseplate i en bergvegg på Gamlehaugen. Hans grav blir markert med kranspåleggelse hvert år den 17.mai.
Sist oppdatert tirsdag 07. juni 2011 16:19
 
Søk
Informasjon

EIENDOMMEN ER KAMERAOVERVÅKET

VELKOMMENT TIL GAMLEHAUGEN MED HUND
HUSK BÅNDTVANG OG BRUK POSE

Hund i Bånd

Museet
Formidlingen gjennomføres
av Museum Vest
Museets åpningstider:

Museet holder åpent Juni, Juli og August, åpner i 2018 torsdag 7.juni.
Tirsdag,Torsdag, Lørdag og Søndag:
12:00, 13:00 og 14:00

Mandag, Onsdag og Fredag:
Lukket

Mer informasjon om museet finner du her, og ønsker du omvisning kan du lese dette.

PÅMELDING
tlf: (+47) 53006115.
Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
 
 
 
For kontakt med Statsbygg ring (+47) 41482941, Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen