Historie

historie2Gamlehaugen kan ha vært ryddet til jordbruksland allerede før Svartedauden og blitt lagt øde av denne pesten. I matrikkelen av 1665 nevnes gården for første gang ved navn og i 1708 er den beskrevet som "optagen av Fjøsangers utmark og har vært i lang tid med gjerde adskilt fra Fjøsanger". Fra 1600-tallet skal den ha tilhørt familien Garmann før den gikk til familien Mariager ved giftemål. Gården gikk under navnet "Haugen" (Hauen, Hoen, Hågen) inntil den fikk navnet Gamlehaugen som en motsetning til den nyryddede Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård). I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet etter Danckert Krohn i 1809. Krohn hadde kjøpt gården av John Mariager i 1774. Krohns niese, Marie Krohn, overtok eiendommen, men gården ble drevet av husmenn eller paktere. Ved denne anledning er det antatt at hovedbygningen som fremgår av Dreiers "prospekt af Lille Fjøsanger samt Gamle Hougen" av 1812 ble bygget. I 1838 solgte Marie Krohn Gamlehaugen til Schack Stenberg som beholdt gården til 1864 og fra denne perioden er det første kjente fotografiet (1861).

1864 var det Ole Bulls sønn, Alexander Bull, som for 3000 spd. fikk kjøpt eiendommen. Han bodde her ikke og solgte videre til kobbersmed Ole Andreas Gundersen allerede i 1866 for 3700 spd. Gundersen bodde her visstnok mye til tross for at smien var i Bergen, men han tok seg lite av gårdsbruket.

I 1878 ble gården kjøpt av konsul og kjøpmann i Bergen, Anton Mohr. Gamlehaugen hadde allerede lenge vært en lystgård, men Mohr tilbrakte mer tid på eiendommen enn de tidligere eierne. Han drev opp gården til et mønsterbruk. I hans tid ble det gamle huset enten revet for å gi plass til et nytt, eller mer sannsynlig bygget om. Fra denne perioden finnes enkelte fotografier og et kart.

Anton Mohr døde i 1890 og etterlot Gamlehaugen til sin hustru, Alethe. Hun solgte eiendommen til murmester J.G.Nilsen og byggmester Arne Gullaksen for i september samme år. Kjøpekontrakten inneholdt 2 klausuler der den ene ga henne rett til å bruke hovedhuset og alle omliggende bygninger med unntak av pakterhuset og "tilstøtende terreng" så lenge hun måtte ønske for kr 800,- per år. Hun hadde da også enerett til å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet. Disse klausulene ble overdratt til den kontrakten som ble inngått i mai 1898 da Michelsen kjøpte gården. Alethe Mohr døde kort tid etter og Michelsen kunne da rive det stående huset og bygge Gamlehaugen slik han ønsket det.

Michelsen elsket sitt Gamlehaugen og tilbrakte så mye tid som mulig i sitt nye hjem. Huset ble bygget i en periode av hans liv da han nærmest hadde tatt en pause i sitt politiske engasjement og konsentrerte seg om bedriftsvirksomheten og privatlivet. Da Michelsen igjen forpliktet seg innen rikspolitikken i 1903 medførte det mye reising mellom Gamlehaugen og hovedstaden. Etter at han ble statsminister var det nødvendig å bosette seg i Kristiania. I 1907 vendte han imidlertid tilbake til Bergen og Gamlehaugen etter å ha trukket seg som statsminister. Han ble boende på Gamlehaugen resten av sitt liv og var vertskap for de fleste av samtidens fremstående personligheter ved ulike besøk og sammenkomster. Edvard Grieg, Frithjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson, Keiser Wilhelm av Tyskland, Kong Haakon VII og dronning Maud av Norge er bare noen av de som gjentatte ganger var på visitt. Han holdt også middager for skipsførerne i hans rederi. Da Michelsen selv vegret seg fra å reise utenlands fikk han gjerne skipsførerne til å handle inn dyrebar kunst fra alle verdens hjørner. Spesielt er det mange asiatiske gjenstander som fremdeles pryder Gamlehaugen. En rekke gjenstander fikk han også som gaver fra ulike statsmenn og andre besøkende fra fjerne strøk, deriblant general Munthe hvis private samling til dels er utstilt i "Kinasamlingen" ved Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen.

Etter Michelsens død i 1925 gikk hans nærmeste krets, med tidligere statsråd Kristoffer Lehmkuhl i spissen, umiddelbart i gang med en nasjonal innsamlingsaksjon for å kunne kjøpe opp Gamlehaugen og donere den til staten som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Store enkeltbeløp ble donert av fremstående forretningsmenn og Michelsens datter, Benny Motzfeldt, ga avkall på kr.100.000,- av sin arv i form av innbo. Staten godtok overtakelse av eiendommen med betingelse om at det ble samlet inn nok penger til å skape et fond som kunne betjene drift og vedlikehold i fremtiden. Kjøpesummen var kr.330.000,- og da innsamlingen var over hadde den nådd nærmere kr.800.000,- Lehmkuhl hadde håpet å nå millionen uten at det målet ble nådd. De største giverne av penger til fondet utarbeidet en del forutsetninger for statens overtakelse:
  • At Gamlehaugen alltid bevares som nasjonaleiendom, at den forblir udelt, at den kun benyttes til de nedenfor nevnte formål. At der i den utstrekning og på den måte, som statsmyndighetene måtte bestemme, åpnes adgang for publikum, når ingen av den kongelige familie er tilstede (konfererer punkt 3) til å bese det hjem, hvor Christian Michelsen tilbragte så mange år av sitt liv. At Kongen skal kunne benytte eiendommen som bolig for sig og sin familie under besøk på Vestlandet. At der på eiendommen på en vakker og hensiktsmessig måte blir å oppsette urnen med Michelsens aske og ved siden av denn urnen med asken efter hans tidligere avdøde hustru, fru Benny Michelsen, der på en så glimrende måte i sin manns embedstid representerte vårt land efter frigjørelsesverket i 1905. At det i salget medfølgende innbo og annet løsøre stedse forblir på Gamlehaugen.
  • At staten for øvrig efter eiendommens overdragelse overtar bestyrelsen og vedlikeholdet av samme og utreder de dermed i tilfelde forbundne utgifter.

(St.prp.nr.85  1925)

Eiendommen ble formelt lagt under administrasjon av Kirke- og Undervisningsdepartementet, men ble overført til Finansdepartementet i mai 1926. Reelt var det likevel det nyopprettede "Styret for Gamlehaugen" som stod for driften. Det første styret bestod av formann, Kristoffer Lehmkuhl, viseformann, skipsreder Fredrik Odfjell, fru generalkonsul Aslaug Mohr, skipsreder Mentz-Andersen og sekretær, Aksel Friele. Styret sendte regnskapet til departementet hvert år, men hadde ellers lite med staten å gjøre.

I tiden etter Michelsens død var det en del skriverier i avisene som omhandlet Gamlehaugen. Blant annet fremmet arkitekt Johan Lindstrøm et forslag om å lage et bygningsmuseum for Bergen og Vestlandet på Gamlehaugen. Ideen om et slikt museum ble først lansert av Kristian Koren-Wiberg i Bidrag til Bergens kulturhistorie i 1908. Da ble det imidlertid laget en plan for å legge dette til festningsområdet ved Bergenhus festning. Da dette ikke ble gjennomført lette man etter et passende område for et slikt museum der et av kriteriene for å få det representativt for Bergen og Vestlandet var tilgang til sjøen. Et forslag om å legge museet til Fløien ville derfor "føre til en fullstendig karikatur" sa Dr. Lexow til Bergens Tidende, 29.04.1926.

"Imidlertid har ingen endnu kunnet peke paa en passende tomt for et slikt museum. Den maa nødvendigvis ligge utenfor byen, saaledes at man ikke risikerer at den med tiden kommer i veien for kaianlæg etc. Samtidig maa adkomsten være nogenlunde bekvem. Og endelig maa tomten ha et vakkert, vekslende og typisk vestlandsk terræng&.Og saa hender det at et stort, enestaaende og glimrende beliggende terræng foræres til den norske stat for at tjene som folkepark i forbindelse med kongeboligen og minderne om Christian Michelsen paa Gamlehaugen. Helt utsøkt byr det sig her en glimrende leilighet til at sætte planerne for et bygningsmuseum ut i livet. Arkitekt Lundstrøms ide er ganske enkelt Columbus's egg." (Dr. Lexow i Bergens Tidende 29.04.1926)

Planen var å legge museet til de ytre, søndre delene av eiendommen. Dermed skulle man ikke kunne se bygningene fra Gamlehaugens hovedbygning. Planen fikk støtte fra bl.a. Dr. Lexow som da var direktør ved Bergen Museum, men ble forkastet av styret for Gamlehaugen. Senere ble Gamle Bergen Museum opprettet i Sandviken, men da som museum over Bergen by, ikke hele Vestlandet.

Under 2.verdenskrig var Gamlehaugen sett på som uinteressant fra tyskernes side da eiendommen var et altfor lett bombemål. I februar 1942 var imidlertid Gamlehaugen ønsket som bolig for fylkesmannen i Bergen og Hordaland og fylkesføreren. Justisdepartementet mente at dette ikke var juridisk forsvarlig og ønsket ble dermed avslått. I juni samme år bes saken overveiet på nytt etter oppfordring av ministerpresidenten med bolignød som årsak. På ny ble saken avslått. I januar 1943 ble derimot statseiendommene Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen ved Bergen overført til Kanselliet og fylkesmannen erstattet styret for Gamlehaugen. I mars ble styret gjenopprettet, men nå med fylkesmannen som medlem.

Etter krigen ble Gamlehaugen igjen overført til Finansdepartementet. Flere ganger i årene som fulgte ble staten forespurt om tilskudd for å hindre den stadige krympingen av fondet. Renten var lav og fondet ga liten avkastning, dermed smuldret det sakte men sikkert opp. Forespørslene ble imidlertid alle avslått og i 1952 ble gårdsdriften lagt ned av departementet for å spare lønnsutgifter. I 1965 var imidlertid fondet nærmest borte og staten ble tvunget til å overta utgiftene til drift og vedlikehold. Eiendommen kom inn under Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat som i 1993 skiftet navn til Statsbygg. I dag er det Statsbygg Vest som eier og driver Gamlehaugen og det finnes ikke lenger et "styre for Gamlehaugen".

Gamlehaugens bygninger forfalt gjennom år med dårlig økonomi. De siste par årtier har bygningene imidlertid fått sårt tiltrengt oppmerksomhet og er nå i god stand. Museet er fremdeles åpent i sommerhalvåret, parken er åpen året rundt og kongefamilien har fremdeles residens her ved sine besøk til Vestlandet.

haakon7
Kong Haakon 7 blir hilst velkommen på Fjøsanger stasjon ved Gamlehaugen
Sist oppdatert tirsdag 07. juni 2011 18:33
 
Søk
Informasjon

EIENDOMMEN ER KAMERAOVERVÅKET


  
 LYSENE SLUKKES PÅ GAMLEHAUGEN

   

EH_Facebook_Cover_851x315_NY    







VELKOMMEN TIL LUFTETUR 
MEN HOLD HUNDEN I BÅND 


Hund_i_Bnd



     
Museet
Museets åpningstider:

ÅPNER 1.JUNI 2014

Museet holder åpent Juni, Juli og August


Onsdag, Torsdag, Fredag og Søndag:
12:00, 13:00 og 14:00

Mandag, Tirsdag og Lørdag:
Lukket

Mer informasjon om museet finner du her, og ønsker du omvisning kan du lese dette.